IT-avdelinger liker å standardisere på utvalgte teknikker og løsninger. IT-avdelingenes kunder, forretningsenhetene, liker å velge raskeste veien til målet, uansett hva standardene sier. Dette kan ikke gå bra.
IT-avdelingene har alltid villet standardisere både utstyr og programvare. ”Når det gjelder databaser, er vår standard Oracle”, kan de si. Eller: ”Vi bygger opp vår applikasjonsportefølje rundt Movex”.

Det er mange gode grunner til denne type standardisering. Kompetansen kan konsentreres, integrasjon er lettere å få til. Verden ser enklere ut, kostnadene blir lavere. Man slipper å bruke tid og krefter på å velge hver gang. Hvis IT-avdelingen gjør tilstrekkelig mange valg, kan de samle dem i en arkitektur.

Forretningsenhetene tenker og handler annerledes. Med lett hjerte gir de blaffen i Oracle-valget hvis de finner en applikasjon de har bruk for nå, men som bygger på Microsoft SQL Server. Movex kan ryke og reise hvis en annen applikasjon virker mer fristende. Selv om policyen tilsier intern drift, kan de godt velge outsourcing. Ofte gjør de sine valg, åpent eller dulgt, uansett hva IT sier.
Dette har vært en evig konflikt som kan oppfattes som kampen mellom det kortsiktige og det langsiktige. Forretningsområder, f.eks. salgsavdelinger, forlanger øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, om ett år er det for sent. IT-avdelinger tenker på at hvert valg har lange konsekvenser, de krever støtte og kan hindre fremtidig integrasjon.

Begge parter har rett i forhold til sine mål, roller og ansvar. Der salgsavdelingen tenker på time-to-market, tenker IT på dobbeltregistrering, stabilitet og sikkerhet. De tørner sammen gang på gang, den ene vinner, den andre taper. Hvis IT sier nei! altfor ofte, slutter salgsavdelingen å spørre. Hvis IT blir bestandig overkjørt, ender de bistre og demotiverte. Maktkamp er ordet. Det blir ikke godt samarbeid av sånt. Og toppledelsen hater å være appellinstans, dere får løse det selv, sier de.

Gartner tror at det vil bli stadig flere av slike situasjoner. Heterogeniteten har steget i mange år og vil fortsette å stige. Homogenitet er en fiksjon. Hvorfor er det slik? Fordi Verdensveven har brakt med seg mange nye muligheter som er lett å få tak i. De behøver ikke å koste noe up front. Og fordi IT-kompetansen i forretningsområdene øker i takt med at ”IT-innfødte” skarer av unge mennesker entrer arbeidslivet. De har ofte sterke meninger. Ukens eksempel: IT-direktøren i et stort norsk konsern fortalte om en tilfeldig oppdagelse – en av forretningsenhetene bruker et CRM-system på nettet istedenfor systemet som konsernet ”har standardisert på”. Et annet eksempel som det blir stadig flere av: Medarbeidere bruker sine egne private PCer på jobben fordi de mener at den er flere lysår lengre frem enn den bedriften har gitt dem. Slike avvikende løsninger var fullstendig ukjent for ti år siden selv om konfliktene var der allerede.
Hva er svaret her? Gartner kaller det ”managed diversity” eller uensartethet under kontroll. Bedriftene må innse at standardisering ikke virker på lengre sikt. De må belage seg på at heterogenitet innen IT er uunngåelig. Om få år vil det være slik at mange av individene, ikke bare avdelingene, vil gjøre sine egne IT-valg. De mest kreative vet bedre enn bedriften
hva som funker for dem selv. Dette vil skape krøll for IT-arkitekturen, men kanskje fremme innovasjonskraften.

Å håndtere denne utfordringen krever god dialog. IT-avdelingene må justere sin rolleforståelse. Istedenfor å si at ”dette er vår strategi og den er vedtatt”, må IT-sjefen lære seg å opptre mer som en rådgiver: ”Her finns følgende alternativer og de har følgende konsekvenser”. Valget treffes av den som bestiller, dvs forretningsenheten. Velger de alternativet som koster mest, må de skaffe budsjett for det. Det kan f.eks. være at et konsulentfirma må engasjeres for å utvikle noe nytt.
Dette er selvfølgelig ikke enkelt å få til. Penger, dvs internbelastning må inn som rasjoneringsmiddel. Hvis det ikke koster noe for en forretningsenhet å avvike fra det som er vedtatt, vil de gjøre det ofte. Koster det noe, er det lettere å føye seg. Koster det mye, kan det bli umulig å realisere avvikende forslag fordi da må toppen involveres.

Bedriftene må innse at uensartethet på alle nivåer vil øke, men at de likevel må beholde en viss styring på helheten. Fremtiden er altså ikke anarki der alle velger akkurat det de selv vil – selv om det kan se slik ut. Bedriftene må innse at standardisering ikke virker på lengre sikt.

Peter Hidas er norsk IT bransjes IT nestor og har vært en kjent figur i norsk databransje i over 40 år, blant annet gjennom sine hyppige kommentarer i Computerworld. Han nyter stor tillit og har høy troverdighet innenfor alle fagmiljøer, og i 2007 fikk han Rosingakademiets Hederspris.  Peter Hidas er også en svært populær og mye brukt foredragsholder. Få har hatt større betydning over så lang tid i Norge – Og han er fremdeles svært aktiv som senior rådgiver i Gartner.


By Peter Hidas